Ped ALL 141a: Interfant-21 ADE m. etopofos/it trippel, 6 mnd+ ped_all_141a.pdf

Ped ALL 141b: Interfant-21 ADE m. etopofos/it trippel, 2-6 mnd ped_all_141b.pdf

Ped ALL 141c: Interfant-21 ADE m. etoposid/it trippel 6 mnd+ ped_all_141c.pdf

Akutt lymfatisk leukemi hos barn < 1 år ved diagnose med KMT2A-rearrangering.

Protokoll Interfant-21 versjon 1.3 19. september 2022. Brukes til pasienter inkludert i studien, men også som "best available treatment" til øvrige pasienter.

ADE-kur gis som konsolidering til medium risk-pasienter med MRD ≥0,5 % ved avsluttet induksjon. ADE-kur kan også gis til høyrisikopasienter som ikke er i remisjon etter første syklus med blinatumomab (se protokollen s. 66).

Kurintervall: 21 dager

OBS! Barn 0-2 mnd skal ha ytterligere reduserte doser (2/3 av full dose basert på kroppsoverflate), men vi har ikke laget ADE-kur for barn 0-2 mnd i CMS, da disse barna vil være over 2 mnd ved ev. behov for ADE-kur.

*) Til de minste barna bør man alltid velge kurene med etoposidfosfat (ped ALL 141a og b) så sant det er tilgjengelig, dels pga. volumbelastningen knyttet til etoposid, dels pga. benzylalkohol som er en bestanddel av de ordinære etoposidpreparatene. Etoposidfosfat i ped ALL 141b utleveres i 50 mL sprøyte.

**) Tabell for aldersrelaterte intratekale doser:

Kurkriterier: Nøytrofile granulocytter ≥ 0,5 og/eller leukocytter ≥ 2 og trombocytter ≥ 50 og stigende.

ADE-kur skal ikke startes før tidligst en uke etter spinalpunksjon på dag 29 av første blinatumomab-syklus. Dersom pasienten ikke har fått blinatumomab, skal ikke ADE-kur startes før tidligst en uke etter dag 33 av induksjonen.

Ingen

Kuren er moderat- til høyemetogen. Individuell kvalmebehandling.

Forebygging og behandling av kvalme og oppkast hos barn og ungdom under kreftbehandling

Vurder om det er behov for øyedråper. I så fall:

• Prednisolon øyedråper 1 dr x 3 i hvert øye under cytarabin-infusjonene og 2-3 dager etterpå.

Etter kuren vil pasienten være langvarig cytopen og svært infeksjonsutsatt. Stor risiko for mukositt.

De vil trenge nøye oppfølgning og støttebehandling.

Profylakse mot pneumocystis jiroveci-infeksjon og soppinfeksjon anbefales.

Anafylaksiberedskap under infusjonene med etoposid/etoposidfosfat:

• Adrenalin 1 mg/ml, 0,1 mg/10 kg, maks 0,5 mg, im
• Hydrokortison (SoluCortef®) 4 mg/kg inntil 100 mg iv
• Deksklorfeniramin, se eHåndbok - Anafylaksiberedskap hos barn (ous-hf.no)

Etoposid:

• OBS! In-line filter skal ikke brukes ved intravenøs administrasjon av etoposid da det er observert økt risiko for infusjonsrelaterte overfølsomhetsreaksjoner ved bruk av filter.

Pasienten må være i god hydreringstilstand. Iv væske forordnes i MetaVision ved behov

Intratekal behandling:

• Ved intratekal injeksjon: trombocytter ≥ 50 x 10⁹/L, gi evt. trombocyttransfusjon.
• Ta prøve til telling av hvite og røde, og eventuelt protein og cytospin ved hver spinalpunksjon.
• Pasienten bør ligge med hodet lavt i minst 30 minutter etter spinalpunksjonen

• ≥ 6 måneder: full dose
• 2-6 måneder: 3/4 av full dose basert på kroppsoverflate
• 0-2 måneder: 2/3 av full dose basert på kroppsoverflate

Intratekale medikamenter har faste doser relatert til alder.

Dosejustering pga. toksisitet: Se protokoll kapittel 9 (s. 81 og utover)

Cytarabin skilles hovedsakelig ut i urin i 1 døgn.

Daunorubicinskilles hovedsakelig ut i feces

Etoposid/etoposidfosfat utskilles både i urin og avføring i 2 døgn.

Δ Cytostatika og andre kreftlegemidler - utskillelse og håndtering av urin og avføring

Cytarabin er ikke vevsirriterende eller vevstoksisk.

Daunorubicin er vevstoksisk. Ved ekstravasering: Avkjøling. Vurder kirurgi. Deksrazoksan (Savene) kan brukes som antidot og står omtalt i e-håndboksprosedyren, men er foreløpig ikke anbefalt til barn på denne indikasjonen.

Etoposid/etoposidfosfat er vevsirriterende, men ikke vevstoksisk.

Cytostatika og andre kreftlegemidler - tiltak ved ekstravasasjon

Deksrazoksan (Savene) - bruksanvisning til behandling av ekstravasasjon av antracykliner

Cytarabin:

Benmargshemning.

Feber (med CRP-stigning), typisk etter 2. høye dose.

Konjunktival irritasjon og evt. irritasjon av andre slimhinner.

Utslett, typisk på ekstremitetenes utsider.

Gastrointestinale bivirkninger som sterk kvalme, stomatitt, diaré og magesmerter.

Nevrotoksisitet kan forekomme ved høy dosering, både perifer nevropati og CNS-affeksjon .

Daunorubocin:

Benmargsdepresjon og nøytropen feber.

Infusjonsrelaterte reaksjoner (flushing, ryggsmerter, følelse av dyspnø, allergiske reaksjoner).

Akutt og kronisk kardiotoksisitet. Maksimum kumulativ dose er ukjent, men sannsynligvis høyere for DaunoXome enn fritt daunorubicin.

Kvalme og brekninger.

Mukositt/stomatitt.

Hårtap: Ja, parykkbehov. Søknadsskjema for støtte til parykk eller hodeplagg

Etoposid/etoposidfosfat:

Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. Allergiberedskap anbefales

Kvalme og brekninger er vanlig, men oftest ikke uttalt.

Stomatitt.

Beinmargstoksisitet med levkopeni og trombocytopeni er viktigste og dosebegrensende bivirkning.

Håravfall , hepatotoksisitet, lett nevropati.

Søknadsskjema for parykk og hodeplagg

Protokollens informasjons- og samtykkeskjema